DYRKING AV BJØRNEBÆR

I hyttehagen på Orust vokser det bjørnebærkratt (Rubus fruticosus) overalt. Mye har vi fjernet, de er ekstremt tornete og har røtter som kommer med gjentatte rotskudd.

Vi laget den flotte bjørnebærtipien for å samle noen lange skudd, og lettere få adgang til bærene. I fjor stod den full av bær og det ble flere omganger med dessert.

I vår overtalte jeg den yngste i familien til å “gjødsle “ den ved flere anledninger. Det endte i katastrofe, de flotte skuddene ble gule, og visnet hen. Tydelig overgjødslet. Så nå lar vi bjørnebærkrattet vokse vilt et annet sted.

I hagen i Oslo har vi en type kjøpe-bjørnebær (handelsnavnet er Thornless Evergreen) som har gitt stor avling i mange år.

Planten er plassert veldig lunt, og er stor og frodig. Det er lang høstetid på denne også, bærene er mye større, men ikke på langt nær så søte som de ville bærene hvis man sammenligner direkte.

Bjørnebær behandles ca. som bringebær. På høsten etter bærmodning klippes alle greiner som har båret frukter ned til jordoverflaten. Siden bjørnebæra har lang vekstsesong, og er nokså varmekjær, ville jeg ha gitt den noen liter med kugjødselkompost senhøstes, etter den aller første frosten (slik at jeg er sikker på at den har gått i vinterdvale).

Deretter muligens litt Algumin hagegjødsel, eller annen egnet gjødsel uten for mye nitrogen på våren.

Gjødsler du for mye får du bare grønnvekst og lite bær.

I Asker, da vi bodde der, dyrket vi Thaibær som er en krysning mellom bjørnebær og bringebær. Men det er en annen historie.

“Temmet” vill bjørnebær