DEN LANGE VINTEREN
Jeg mener det er en forferdelig lang vinter i Skandinavia.
I lange perioder selv langt sør i Norge eller Sverige er det tele i bakken. Den kan komme så tidlig som i november, og varer til langt ut i april. Lenger nord kan det være tele i jorden ut i juni. Det er vannet i jorden som fryser til is. Teledybden kan variere fra over to meter dyp til bare noen centimeter dybde. I sterke kuldeperioder kan tele vokse i dybden med over 2 cm i døgnet. Ofte er telen på sitt dypeste i mars-april. Det sier seg selv at dette er utfordrende hvis en skal bruke et positivt ord, nedslående, om en skal være helt ærlig der en sparker hjelpeløst i den hardfrosne jordskorpen.
Det som er litt spennende og fantastisk fascinerende er jo at en masse, masse planter, trær og busker greier denne enorme omskiftningen som det er her gjennom et år. For å øke overlevelsesprosenten på vekstene i hagen er det noen stikkord som er viktige:
-Omskiftning fra kulde til varme og omvendt er de farligste tidspunktene. Et stabilt snølag, tildekking med strie eller grankvister, ekstra jord/kompost/løv rundt stammen (Pass på for gnagerne!), vil gjøre mikroklimaet rundt vekstene mere stabilt.
-Vår vanning kan være svært gunstig for eviggrønne vekster som f.eks. barlind og rododendron. Hvis jorden fortsatt er frossen, og sola skinner vil behovet for væske være overhengende. Det vil si vanne med kuldslått vann rundt roten, og også legge noen grangrener eller litt strie over de mest utsatte buskene som skjerming for vårsolen.
-Vindskjerming av vokseplassen er et annet viktig punkt. Kjølig vårvind som tørker ut vekstene er svært ugunstig. Avskjerming med hekker, busker, levegger og lignende vil gjør livet lettere for både de grønne små og vi skitne store.
Ovenfor er det et foto av Salvie. Denne typen har dekorative blålilla skudd, og skal være mindre herdig enn sine helgrønne kusiner. Den overvintrer bra på Gåre, Orust.
Se også tildekking av roser.
