EN STAUDE SOM LEVERER
Jeg liker jo stauder. Alle gjør jo det. Greia er bare at mange av de blomstrer for et par ukers tid, for så å bare stå der med bladene sine.
På den annen side så er jo staudene veldig lettvinte. Ingen tvil om det. Du planter de ned. Du luker tre-max fire ganger på sommeren og det er det. De kommer jo tilbake. De er litt staute og reserverte de der staudene. Du kan stole på de, men de gir ikke mere enn det som skal leveres.
Ikke som rosene som enten furter og pådrar seg sykdommer hele sommeren eller blomstrer massivt og strålende hvis de er litt heldige med været, har fått gjødsel og du har litt flaks.
Men en staude som jeg kjøpte i fjor høst har jammen vist seg verdt både pengene og mere til. Koreamynte eller anisurt, Agastache rugosa, “Blue Fortune”, er navnet. Den har blomstret gjennom tørke og regn.
Fantastiske mengder med himmelblå blomster som stadig blir overtatt av nye. Den blir nokså høy (70-100 cm), men det finnes også lavere slektninger. Hos meg er den plassert i halvskygge på et av stedene hvor frosten slipper sist i hagen, men foreløpig har jeg bare hatt den i ett år. Ifølge oppslagsverk (RHS Encyclopedia of Perennials), skal den tåle ned til – 12. Her blir det mye kaldere hvis vinteren setter litt brutalt inn, men den er kjøpt hos et lokalt hagesenter her som er kjent for å ha et utvalg som tåler litt.
Den skal i følge staudebibelen min like best å stå i full sol i veldrenert jord. Hos meg står den i halvskygge i en dump hvor det ofte er litt fuktig. Den kan visstnok få meldugg enkelte år.
Koreamynten har blader som gir fra seg en frisk lakrisaktig duft hvis du berører den. Blomstene dufter like godt. Den er også kjent som en plante som de nektarsamlende insektene elsker.
NB: Det er vill forvirring om navngivning og den detaljerte typebestemmelsen. De siste årene har visstnok disse plantene blitt veldig populære, og det har foregått en nokså hemningsløs utvikling av ofte nye, frøformerte sorter. I innlegget oppgir jeg navnet planten hadde på vedlagt sortsbeskrivelse.
