GRØNN, GRØNNERE, GRØNNEST

Singapore har tradisjonelt sett hatt et av det største karbon-fotavtrykket pr person i Asia. Kina kommer utrolig nok lengre ned, utregningsmåten som blir brukt gjør at Kina får hjelp av sitt enormt høye innbyggertall.

I Singapore har det de siste årene blitt en økende bevissthet rundt sammenhengen mellom forurensning og viktigheten av å øke størrelsen på grøntarealene. I perioder har Singapore vært plaget av smog fra bl.a. Malaysia og Indonesia fra initierte skogbranner for landrydding. Dette har også muligens trigget bevisstheten.

I 2012 lanserte myndighetene i Singapore “Singapore Green Plan 2012” for å ta tak i problemene enda mer konkret enn tidligere. Som de fleste slike offisielle planer fremstår de som litt tannløse og vage, men hvis man ser på hva de nå virkelig gjør så viser det handlekraft og en beslutningsvilje som en av og til lengter sterkt etter i et litt lealaust demokrati som Norge.

Singapore har bestemt seg for at 60% av byens/landets fotavtrykk skal være grønt. Dvs at det må etableres grønne arealer vertikalt eller horisontalt på alle nye bygninger i et forhold til kvadratmeterstørrelsen på bygget. Trær og grønne arealer prioriteres i mye av byplanleggingen.

Øya er i dag ca. 700 kva km stor, men øker stadig arealet sitt ved å kjøpe jord og sand fra andre land i nærheten som Indonesia og Malaysia. Siden landet er så lite, og nokså ungt (eget parlament fra i 1959, uavhengig av UK i 1963), er det opptatt av å ta vare på elementer som viser kontinuitet og egenart. En av de tingene er de flotte “Heritage trees” (arve-trærne). Det finnes 178 registrerte trær i dette registeret i dag. Dette er spesielt flotte og gamle trær som dette Kapok treet (Ceiba Pentandra)som står i den botaniske haven. Mange av disse gamle trærne er faktisk utstyrt med egne lynavledere.

Singapore is among the countries in Asia that have had the largest impact on earth’s climate. China is amazingly enough further down on the very same list. The method that is used to calculate this allows China to benefit from its enormously high population.

In Singapore, it has in recent years been a growing awareness of the link between pollution and the importance of increasing the size of green areas. In some occasions, Singapore has been plagued by smog drifting from Malaysia and Indonesia, caused by deliberately burning forests down for the sole purpose of clearing land. This may perhaps also have triggered awareness. If not, it should. 

In 2012 the Singaporean government launched “Singapore Green Plan 2012” to address the issues more directly than before. Like most official plans they appear to be a bit bland and vague, but if you look at what they have accomplished thus far, it displays a vigour and determination that a little rickety and spineless democracy like Norway so sorely needs.

Singapore has decided that 60% of the city’s biological footprint appear as green. This would mean that they are planning on establishing green spaces vertically or horizontally on all new buildings in an area equal to the square footage of the building. Trees and green spaces are a clearly visible priority in most of their urban planning today.

The island is approximately 700 square kilometres large, but it is expanding as a result of buying land and sand from other nearby countries such as Indonesia and Malaysia, thus building their own country literally from the ground. Since the country is so small and relatively young (they formed their own parliament in 1959, independent of the UK in 1963), it is committed to taking care of certain items that show continuity and uniqueness. Among some of these things, you can find the great “Heritage trees”. There are 178 registered trees in this register today. These trees are especially magnificent and ancient trees like this Kapok tree (Ceiba Nicely Andra) standing in the National Botanical Garden. Many of these old trees are actually equipped with their very own lightning diversion system.