HAR DU HØRT OM TAKLØK?

Takløk, jeg kan høre gjespet til Sjefen på innpustet bare jeg nevner ordet. Han synes takløk er sjarmløse og helt utrolig uinteressante. Jeg har mast gjentatte ganger om han kunne være så snill å ta noen bilder av de, men jeg får svar tilbake at det er bare for kjedelig å ta bilder av. På linje med støvsugerposer og gjærdeig. For eksempel.

Etter enda flere oppfordringer fra meg trekker han endelig frem kameraet og blir faktisk mot sin vilje litt fascinert. Ikke det at han innrømmer det, ikke på noen måte, men jeg merker at han liker mønstrene i bladskjellene, symmetrien, fargenyansene og ikke minst deres uendelige evne til å sitte i ro når han skal knipse bilder. I motsetning til Ulla, Milo og resten av familien.

Takløk (Sempervivum) finnes i mange variasjoner og er en nokså liten plante. Den egner seg for fjellhagen, steinbedet, for tørre krukker, for å pynte opp mellom heller og stener på steder med mindre tråkk.

Takløk danner bladrosetter av tykke bladskjell i forskjellige farger og form. Jeg har plantet de på rullestenene tett inntil sydvestveggen på hytta for å pynte opp uten å stjele showet. De er enormt tørketålende, og det finnes varianter som er hardføre over hele landet. Planter du de i krukker (gjerne med gress), blir de kule og sofistikerte, leser fransk mellomkrigs-litteratur, drikker chai-te, og hører på indie rock.

Mine damer og herrer, la meg presentere takløk!