HJEMMEULYKKER

gardenandgem, Updated: 5 min read203 views
Det dør flere mennesker i hjemmeulykker enn i trafikken. Årsaken til den vanligste hjemmeulykken er fall.

Igår søndag var det fantastisk vær å gjøre  hagearbeide i. Sjefen og jeg var ute i hagen. Da er selvsagt storpuddelen Ulla og rottweileren Milo med. Disse årene nå hvor de tre største ungene har flyttet ut så har vi fylt på med hunder.. (Nå kan dere lure unger, hvem som er rottweileren og hvem som er puddelen!)

Den forrige rottweileren vi hadde het Cleo, og vokste opp med fire barn. Jeg vet at mange tenker at en mindre egnbar hund i en barnefamilie skal du lete lenge etter, men rottweilerne er rolige,  selvsikre hunder med høy smerteterskel som tåler det aller meste. Det var aldri hjemme alene fester ute av kontroll hos oss.

Rottweileren som etterfulgte Cleo da hun døde, heter Milo og er nå to år og helt i lommen på den tre år gamle storpuddelen vår Ulla som er sjef og hjernen bak alle operasjoner som foregår en halv meter over gulvet.

Da vi voksne på to ben ryddet i hagen, lekte Milo og Ulla som vanlig. Det er jo to store, unge energiske hunder, vant til nokså lange turer, så de er sterke og spreke. Ulla jaget Milo rundt huset. Grusgangen, terassen,  opp på muren langs plenen, ned på terassen, trappen og grusgangen igjen. Rundt og rundt.

Treterassen var glatt, Milo glapp i tilspranget opp på muren og smalt rett inn i den med den ene bakfoten, og fikk et veldig dypt kutt. Hun veier rundt 36 kg, og hadde stor fart (hun må jo løpe foran en storpuddel som veier nesten halvparten så mye, har en halv gang så lange ben og er skikkelig sprek). Milo gråt som en baby, og ville bare sitte i fanget til mamma. Sjefen avgjorde at såret måtte sys.

Siden jeg er særdeles svak på blod, men veldig sterk på raking av løv, dro Milo og Sjefen og fikk røntget, sydd indre og ytre sting, antibiotikasprøyte, og smertestillende sprøyte på “bak-kneet” til Milo.  Vetrinærer må være litt som barneleger. Flinke med foreldre og barn. Og dyrlegen til Ulla og Milo på Sinsen Dyreklinikk er fantastisk. Hun er real, konsis og elsker hunder på en realistisk måte. Ved hjelp av slike dyrleger og nokså fornuftige foreldre, så er Milo overhodet ikke beskyttende for kroppen sin, og alle på klinikken fikk se på det dype kuttet hennes inn til benet. Da hun kom hjem var hun døsig etter sprøytene og veldig frossen, (Bildet over).

Siden kuttet var helt inn til benet, skal hun være rolig i en uke(!!!), og gå på antibiotikapiller. Hele uken må hun passes på slik at hun ikke river av bandasjen sin. Dvs at hun ikke kan snike seg vekk og krabbe opp i sofaen på stuen på Sjefen sin plass og snorke uforstyrret i mange timer, men blir fotfulgt rundt i huset. Hun er oppriktig frustrert, men hun har spist utmerket, gnaget kjøttben og sovet godt i natt.

Hjemmeulykker20_
Milo med hestebandasje på foten. Spiser et lite trøsteben.