NATURALISERING AV LØKPLANTER

På denne tiden av året er de dagene jeg tar trikken inn til jobben en stadig en kilde til inspirasjon. Selv om flere og flere av de gamle eplehagene blir bygget igjen med snåle “liksom-funkishus”,finnes det fortsatt noen av de gamle hagene som er utrolig vakre. De hagene hvor det ikke holdes helt ryddig, er som oftest de flotteste på denne tiden.

Der har Scilla, blåveis eller hvitveis fått lov til å spre seg uten de strengeste restriksjoner. Jeg kan se at det byr på problemer med tanke på ugress og struktur, men det gir et innbydende og varmt inntrykk.

Hvis vi skal etterligne et såkalt naturlig plantespredningsmønster, kan det være et godt tips å strø løken litt utover (dette må du selvsagt gjøre på høsten), for deretter å plante de ned der hvor de ble liggende. Det kan også være lurt å velge sorter som ser ut som om de passer naturlig inn på plenen/naturtomten/under buskene eller lignende. Det vil si -ikke velge kjempehøye tulipaner i sterke farger hvis tomten har lyng og furutrær, men heller hvite krokus, sjakkbrettliljer (Fritillária meleágris L.), Tulipa kaufmanniana (de typene som finnes vill i Tyrkia) eller lave anemoner.

Naturalisering er et tema jeg nok vil komme tilbake til igjen ofte da det kan brukes på alle “delene” av et hageuttrykk.