POTETENE I JUNI
Da jeg vokste opp, var inntrykket mitt at ingen kunne ha et fullverdig lykkelig liv uten poteter.
Jeg skjønte aldri helt den potetgreia, og var så lei poteter da jeg selv ble voksen, at jeg laget alt mulig annet enn potet til middagen sammen med ungene. Slike ting slår selvfølgelig alltid tilbake og de to yngste hos meg elsker poteter over alt på jord. Torstein (19) og Tora (24) fikser allverdens potetretter helt av seg selv. Jeg har fortsatt problemer med å skrelle poteter frivillig. Virkelig.
Men poteter i hagen har vi. Selv jeg synes de er ok. Torstein elsker de over alt vi dyrker selv,- inkludert jordbær, slik at det er i grunnen det alle blir gladest for. Veldig rart.
Nå i juni er det ikke så mye du skal gjøre med potetene. Du kan fjerne det verste ugresset, du bør vanne hvis det er en tørr period (potetavlingen blir betraktelig bedre hvis potetene får litt vann), og du kan hyppe litt jord opp over stammen til hver potetkål for å unngå at noen av potetene blir eksponert for lys. Grønne poteter skal du kaste, da de har utviklet et stoff som er giftig for mennesker.
Innlegg om poteter: Tid for å sette poteter, Slik planter du poteter og potetpizza.
POTATOES IN JUNE
When I grew up, it was my understanding that no one could have a completely happy life without potatoes.
I never quite understood the potato thing and was so tired of potatoes when I myself became an adult, I made everything else than potatoes for dinner. Such things strike of course always back at you and the two “youngest kids” love potatoes more than most. Torstein (19) and Tora (24) fixes all sorts of potato dishes all by themselves. I still have trouble to peel some potatoes voluntary. Really.
But we have potatoes in the garden. Even I think they are ok. Torstein loves those over all vegetables and fruits we grow ourself – including strawberries, so the potatoes are basically what everyone is happiest for. Very strange.