REVEBJELLE
I hagen på Gåre kan jeg ikke gå en meter nå uten å støte på en revebjelle (Digitalis purpurea). De har alle selvsådd seg, slik at den eneste jobben min er å huske på og ikke luke de vekk året før.
Revebjelle er en kraftig meterhøy såkalt kortlivet staude, eller du kan regne den som en toårig sommerblomst. Den vokser vill i storparten av det vestlige Europa. Du kan godt så en pakke frø med revebjeller nå, passe på å vanne og prikle de ut, de vil danne en liten lysegrønn bladrosett i år, for deretter å blomstre flott neste år. Revebjellene liker humus og næringsrik, kalkfattig jord ifølge bøkene. Det eneste som stemmer med hagen min på Gåre er at det er kalkfattig. På meg virker det som om det er en plante som har bestemt seg for å bo et sted så gjør den det. Jeg vet ikke helt hvordan de kom til min hage, jeg har ikke sådd de..
I og med at de blir så høye, og dukker opp over alt med en så veldig tydelig grafisk form, er det på en måte de som bestemmer formen på hagen de to siste ukene i juni. Etter blomstringen luker jeg vekk de fleste, og lar noen stå slik at de kan frø seg igjen.
Jeg har lest om hager hvor eierne luker opp alle de rosa for å la de hvite og gule stå igjen. Du kan vissnok se hvilke som får rosa blomster ved å se på om bladstilkene har et rosa skjær, og det stemmer, jeg har sjekket.
Men jeg vil føle meg så uttakknemlig om jeg luker vekk mesteparten, når jeg er så heldig at de vil bo hos meg.
Revebjeller er som mange andre planter giftige, og brukes som hjertemedisin i raffinert form.
FOXGLOVES
I can’t walk three feet in my garden at Gåre without running into a foxglove (Digitalis purpurea). They have all self-sown, so my job is to remember not to mistakenly remove they as weed the year before.
Foxglove is a tall, short-lived perennial, or you can count it as a biennial plant. You may very well sow a pack of seeds with Foxgloves now, be sure to water and tend them, they will form a small bright green leaf rosette this year, then flourish next year. Foxgloves like humus, nutritious, low lime soil according to the books. The only thing that matches my garden at Gåre is that it is low on lime. To me, it seems that it is a plant that has decided to stay somewhere so it does. I do not know how they came to my garden, I haven’t planted them.
Because they are so tall and popping up all over the place with a very clear graphical form, they determine the shape of the garden in the last two weeks of June. After they have flowered I take most of them away, but let some stay to set seeds again.
I have read about the gardens where the owners remove all the pink ones to let the white and yellow reign. You can see which ones get pink flowers because they get a pink tinge at the end of the leaf stems, and it’s true, I’ve checked.
But I would feel so ungrateful if I weed away most of them, when I’m lucky enough that they will stay within our garden.
