SLIK DYRKES RABARBRA

Det beste med rabarbra (Rehum x cultorum) sett fra et skandinavisk synspunkt er at rabarbraen liker at det ikke er for varmt. Det gjør at de er en ideell grønnsak å dyrke for oss.

Fra min barndom husker jeg at en av kortveggene på låven hadde rabarbraplanter hele veien. Hver vår ble det kjørt på flere trillebårlass med husdyrgjødsel rett på plantene. Og de trivdes og ble kjempestore.

Dette var lenge før unger ble umulige hvis de fikk sukker, slik at jeg husker vi dyppet rabarbra rett i sukker og spiste rå. Syltetøy, kaker og suppe var matretter som på forsommeren hyppig ble laget med rabarbra.

Vi bruker ikke rabarbra så mye lengre. Mulig den har blitt litt uspennede i kampen mot quinoa, mango og bjørkebark. Men det er fortsatt godt med rabarbra i pai og som marmelade eller chutney. Jeg bruker stort sett rabarbra til å lage marmelade og av og til pai på forsommeren. Rosiner, hel kanel og rabrabra passer veldig godt sammen. Det virker som om alle andre synes det er helt ok også.

Det er en flott plante, grafisk med de enorme bladene sine og de rødgrønne stilkene. Nå kan du få kjøpt mange forskjellige sorter av rabarbra, og hvis jeg hadde hatt behov for å kjøpe en rot, så ville jeg ha valgt en type med så røde stilker som mulig for effekten sin skyld.

Det er ikke mye du trenger å vite om rabarbra. Du kan høste den ut juni, etterpå blir den fort litt trevlete og smakløs. Den er plasskrevende, trenger mye gjødsel, og ellers greier den seg stort sett selv. Det er lurt å skjerme rabarbraplanten for snegler før den har fått etablert seg ordentlig på vokseplassen. Fjern gjerne blomstene siden de tar næringen fra stilkene du vil høste.