VOKSNE BARN

Før var det veldig enkelt. De voksne var voksne, og barna var barn. Men hva skjer når ungene også er voksne, og dynamikken mellom oss alle endrer seg?

Jeg vasker mengder av sengetøy. Tora (24) har flyttet hjem til kjæresten igjen, han har forlengst kommet hjem fra foreldrene sine på nordvestlandet. Skjalg (26) er så allergisk mot hundene, at han trikket de syv trikkestoppene opp og ned til leiligheten han deler med kjæreste og venner hele julen. Sigrid (28) fløy hjem til Singapore i går, hennes kjæreste dro dagen før, og en venninne av henne fra Singapore som også har vært noen dager her dro videre til London. Bare Torstein (19 år nå i julen) bor hjemme ennå og han er forkjølet så han er langt mere stillferdig enn han pleier.

Det er litt hult i huset på en måte. Hundene er slitne av alt styret, og sover på varmegulvet i gangen.

Jeg har vært mamma siden jeg var tyve, slik at det er i grunnen et av mine grunnleggende karaktertrekk. Ett av mamma karaktertrekkene mitt består i at jeg vet hva som er best for de, og at jeg må ha full oversikt over det aller meste. Jeg bekymrer meg for ting som jeg overhodet ikke kan påvirke . Og jeg er fortsatt veldig opptatt av at ungene blir rettferdig og likt behandlet selv om de er svært forskjellige og har tatt svært forskjellige valg i livet. Det er ekstremt viktig fordi at det beste jeg kan gi dem er at de fire har et varmt og givende forhold til hverandre resten av livet.

Ungene mine er nok røffere oppdratt enn mange andre, de har måttet være mye alene mens jeg studerte og jobbet lange dager. De har opplevd en skilsmisse, de har måttet tåle alvorlig, langvarig sykdom i nær familie, og mamma har nok gitt veldig klare meldinger hvis hun ikke var fornøyd med noe. Jeg tror de fleste mener at jeg har vært streng.

Resultatet er ok. De er helt utrolig forskjellige på mange måter, og de har løst livet sitt på så varierende måter at jeg ser det skaper litt gnisninger siden de er like store bedrevitere og like klartsnakkende som meg.

Bøkene jeg leste høyt for de når de var små, og senere bøkene de selv leste,  multiplayer Mario-spillene som de spilte og løste sammen  (de fikk aldri spillkonsoller eller tv på rommene sine, alle slike aktiviteter skulle være sosiale), gjør at de har noen sammenfallende interesser fortsatt i samme type spill og sjanger innen bøker.

Siden jeg har vært en sterk tilhenger av barnearbeide på kjøkken og hage, har det ført til at de alle har en felles matinteresse som gjør at de også der har masse og snakke om. I ettertid kan jeg se at det at de har noen felles referanser som gjør at julen forløper nokså avslappende.

Men nå er det er stille igjen, altså. De årene da alle ungene bodde hjemme, det var masse uro og styr, jeg hadde aldri tid til å tenke over at de var rundt, fordi de var overalt, og de tok mye plass. Det var noen fantastiske år..

YOUNG ADULTS

I wash large amounts of bed linen. Tora (24) has moved back to her boyfriend again, he has returned from his parents in the northwest part of the country. Skjalg (26) is so allergic to dogs, that he runs the seven tram stops up and down from our house to the apartment he shares with his girlfriend and a couple of friends during the whole of Christmas. Sigrid (28) flew home to Singapore yesterday, her boyfriend left the day before, and a friend of hers from Singapore who has also stayed with us for a couple of days went on to London. Only Torstein (turned 19 now in Christmas) living at home and he has caught a cold so he is far quieter than he usually is. A little more snotty, too.

It’s a little hollow in the house in some way. The dogs are tired of the hassle and sleep on the warm stone floor in the hallway.

I’ve been a mum since I was twenty so that it is one of my basic character traits. My most distinct maternal traits are that I know what is best for them, I have to know everything, and I worry about the things that I absolutely have no influence on at all. I am still very concerned that children are treated fairly and equally even though they are very different and have made very different choices in life. It is extremely important because the best gift I can give them is that the four of them have a warm and rewarding relationship with each other for life.

My kids are raised rougher than many others, they had to be a lot alone while I studied and worked long hours, they have experienced a divorce, they have had to endure severe, prolonged illnesses of close family, and mum has given very clear messages if she was not happy with something. I think most people think that I have been strict.

The results are okay. They are amazingly different in many ways, and they have resolved their lives in varying ways that I see create some friction since they are equally better, invite and equally clearly talking to me.

The books I read aloud to them when they were young, and later the books they read by themselves, multiplayer Mario  (Nintendo) games they played and solved together (they never got consoles or TV in their rooms, all such activities should be social), means that they still have some common interests in the same game types and genre in books.

Since I have been a strong supporter of child labour in the kitchen and garden, it has meant that they all have a common interest in food which makes them have lots to talk about. In retrospect, I can see that their common references mean that the Christmas precursor rather relaxing.

But now it’s quiet again. Those years when all the kids lived at home, there was plenty of turmoil and fuss, I never had time to think that they were around because they were everywhere and they took a lot of space. There were some wonderful years.